Etisk handel

Vi har gjort en liten undersøkelse  angående etisk handel. I går var vi på et kjøpesenter og spurte forskjellige kunder 3 spørsmål rundt det. Målet var å finne ut hvilket forhold de norske forbrukerne har til produktene de kjøper. Er pris det viktigste? Eller kvalitet? Eller om porduktet har etisk forsvarlig opprinnelse? 

Vi spurte kundene om disse spørsmålene.

1: Tenker du på hvor varene du kjøper er produserte? Og kvalitet?

2: Kjøper du bevisst fair trade produkter? Eller kjøper du det du liker best, eventuelt det billigste?

3: Visste du at en bukse som koster 1499,- har ca 15 kr mer i produksjonskostnader enn en bukse som koster 299,-? Altså 35 kr i stedet for 20 kr. Har du tenkt over hvor resten av pengene blir av?

Vi fikk litt forskjellige svar. Noen sa de tenkte over det innimellom, men vi mistenker at de sa det kun fordi vi spurte:) Andre innrømte at de ikke tenkte over den etiske delen av handelen i det hele tatt. Da særlig de yngste jentene med masse brunkrem! Fair trade produkter hadde de færreste hørt om, og de som hadde hørt om det, sa at de ikke kjøpte det konsekvent, men tenkte på de en gang i blant. Kjente eller billige merkevarer var mye mer forlokkende:) Svært få var klar over prosessen fra produksjon til bærepose. Og folk kunne ikke si så mye mer enn at de trodde nok at butikkjedene tok seg nok så godt betalt!

Vi tenker at hvis det hadde blitt litt mer snakk om dette i mediene, og hvis fair trade hadde blitt litt flinkere til å reklamere for seg selv, kunne deres produkter også blitt kjente! Og folk generellt kunne tenkt litt mer over hva som er etisk forsvarlig, uten å måtte sette seg veldig inn i det på eget initiativ. Ellers gjør det stor forskjell for en minstelønnsarbeider å få kun én krone mer pr bukse de syr sammen. Så kanskje vi kunne øke prisen fra 299 til 300:) Selvom vi vet at dette er ønsketenkning at denne krona går til arbeideren, er det lov å håpe.

"Make a difference"

I dag har vært en dag med mye fokus på globale temaer, som nord - sør forhold, urettferdig handel og miljøproblemer. Vi har sett en film som har tatt opp spørsmålet om hvordan vi kan forandre verden (Pay it forward), og snakket om fair trade og bistand. Nå er det tid for egen refleksjon :) 

Vi fikk lese en blogg om livskvalitet og levestandard. Det var en jente på 20 år som hadde bestemt seg for at hun ikke skulle la seg styre av kjøpepresset i mediene og andre forbrukere, men bruke tiden sin på å gjøre en forskjell i verden. Hun snakket om at hun var sjalu på afrikanske mennesker sin måte å takle sin livssituasjon på. Ved å omfavne livet og nyte det de har, får de en langt bedre livskvalitet enn oss som hele tiden higer etter unødvendige materielle goder. Vi mener hun har veldig rett, og syns at vesten må slutte å tenke høyt om seg selv, og heller prøve å lære noe av denne måten å leve på. Livskvalitet og levestandard er to helt forskjellige ting. 

Vår lærer Morten hadde et lite foredrag om miljø, bistandsarbeid og fair trade, og hvordan de små tingene kan være med å gjøre en forskjell. Hvis vi heller velger å bruke 5 kroner mer på et fair trade produkt, kan det være at vi metter et menneske en dag. Vi merker veldig lite til det, men det kan bety så mye. 

Slik er det også med bistandsarbeid. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe én. :)

Filmen vi så, handlet om en gutt som fikk en oppgave i samfunnsfagtimen. En oppgave som skulle oppmuntre alle til å "make a difference". Trevor tok oppgaven seriøst, og fikk en idé der han brukte det gode i alle mennesker. Det gikk ut på at du skulle gjøre noe fint for tre andre mennesker, noe som de ikke fikk til på egen hånd. De tre personene som fikk hjelp, skulle igjen hjelpe tre nye. Slik at ringvirkningene av disse tjenestene etterhvert ble ganske store. 

"Pay it forward" fungerte til en viss grad, og det vi så gjorde virkelig en forskjell. Det gjorde oss oppmerksomme på at de små tingene i hverdagen, som egentlig betyr lite eller ingenting for oss, virkelig betyr noe for noen andre. Eller hvis du anstrenger deg for noen andre enn deg selv, får du mye tilbake. 

I Moses´ fotefar

Fyrst av alt, all ære til Moses som i ein alder av 80 år klarte å klatre opp fjellet, TO

GONGAR, som 18 spreke ungdomar sleit seg til topps på.. Det var nok godt at vi ikkje såg toppen då vi starta, fordi då hadde nok ein del av oss snudd tilbake! Men det var verdt d

et!! Melkesyra i leggane forsvann fort då synet av den fantastiske stjernehimmelen openberra seg for oss. På toppen fikk vi utdelt en tynn madrass og et møkkete, møkkete, møkkete teppe. Vi tulla oss inn og stua oss tett sammen for å holde varmen for dette var ikke akkurat

ørkenvarme. Det var bikkjekaldt! Og ikke mange av fikk sovet mye, men vi lå og hviska sammen og så på himmelen. Jeg så kanskje 20 stjerneskudd i løpet av nattan, og det ble en

opplevelse jeg kommer til å huske resten av livet. Det vet jeg:) Da stjernene begynte å forsvinne, og lyset kom sånn litt etter litt, reiste vi oss opp og spiste den lille, stusselige frokost

en vi hadde med oss. Som bestod av enten to-tre kjeks, en sjokolade eller potetgull. Soloppgangen

viste

det vi ikke hadde sett noe av da vi gikk opp noen timer tidligere. Milevis med imponerende fjellformasjoner og flott utsikt:) Nedturen fra Sinai var hakket verre da melkesyra

fra dagen før virkelig hadde fått godgjort seg og den SINNSYKT bra frokosten slo inn og gav oss MASSE energi. Men må si at det var en av de beste turene likevel..

Snorkling/dykking:)

Shokran!! Ein av dei fyrste dagane i Dahab tok vi turen til ein liten beduin-landsby som låg på austkysten på Sinaihalvøya. Vi vart henta på hotellet av nokre flotte jeeps! Dei køyrde oss til "the blue hole". Derifrå gjekk vi langs med sjøen inn i ørkenen i eit par timar. Med oss på turen hadde vi ein kamel som bar bagasjen, og ein som bar Karoline. (haha) Vel framme møtte vi synet av mange primitive hytter samla ved strankanten. Der blei vi ønska velkomen av dei innfødte, som bydde oss på velsmakande beduinte, før vi hoppa i Raudehavet. Under vasskanten blei vi møtt av eit fantastisk syn, av fargesprakande fiskar og korallar av alle slag. Det var som å dykke i ein gullfiskbolle. Store kontrastar frå det gråe ørkenlandskapet over vatnet. Etter endt snorkleøkt, blei vi ønskt velkomen til (kanskje turens beste?) lunsj av dei gjestfrie innbyggjarane.

Dykkinga gjorde vi dagen etterpå, og det ble mykje av det same synet som møtte oss under vatnet men ei ganske anna oppleving då vi erstatta snorkelen med surstoff..

. og enkelte av oss (vegard) hadde litt vanskar med å stole på innretninga:D kjempeoppleving!!!

EGYPT!!

jalla.... da er vi hjemme fra vår andre klassetur! en fantastisk tur faktisk;) Vi kom fram til Penguin Village på kvelden og loste oss inn på hvert vårt rom:) ikke den beste standarden, men det holdt i massevis! og folka var utrolig hyggelige.... et bra sted for noen ungdommelige ungdommer som oss!!! De første dagene brukte vi på og utforske byen Dahab og orientere oss om hvor stranda var:) vi tiltrakk oss ikke så lite oppmerksomhet da vi gikk 18+ bleke nordmenn gjennom handlagata og prøvde å prute ned ting fra 10 kr til 5 kr:p kjempegøy.. snorkling og dykking var også ganske så populært for mennesker som aldri har sett en fisk med ande farger enn brun eller grå. I midten av den andre uka dro vi til den hektiske storbyen Kairo for se pyramidene! Der fikk vi en super guide som fortalte oss massevis om de interessante delene av byen, som var en del:) pyramidene og sfinxen er nå sett og opplevd!! Faktisk ganske utrolig å se hvor stort det egentlig er. På kvelden fikk vi litt tid på "kalili-markedet" som stort sett bestod av hundrevis av innpåslitne selgere med overprisede varer og tilsvarende turister med et ønske om å få alt til under 10 kroner:) Vel hjemme i Dahab delte vi oss der noen dro på dagstur til fjellbyen Petra i Jordan, og resten tok en hviledag. Så sto både Sinaifjellet, Firhjulingkjøring og "explore Dahab" for tur... (som egentlig betydde massiv soling ved bassenget, julegaveshopping, litt mer snorkling, og litt insighting) To fantastiske uker!!

Egypt neste!

Hei igjen alle sammen :) No er vi snart komt i mål med planlegginga av turen, så det er berre pakkinga som gjenstår før vi set kursen mot Egypt! Hotellet vi skal bo på ligg i Dahab, og heiter Penguin Village som dokke ser på bildet. 

Vi har mykje å glede oss til i dagane som kjem. I egypt skal vi bl. a. prøve å dykke i rødehavet, ri på kamel i ørkenen, ligge på stranda å sole oss, trene, sjå pyramidne og soloppgangen frå Sinaifjellet og mykje meir. Alt ligg til rette for ein fantastisk tur med heile Adventuregjengen! Vi skal vere der i heile to veker, så det blir forhåpentlegvis mange og gode opplvingar vi får med oss i bagasjen heim til Hurdal. Temperaturen ligg på 26-27 grader på dagtid, og ca. 20 grader om natta, så det blir deilig! Her i Hurdal ligg temperaturen ca. på null grader, og vi pakkar oss inn i boblejakker, huer og skjerf! Medan resten av elevane på skulen forbereder seg på vinter og julekonsert, ligg vi på stranda og slappar av! kanskje får vi tid til litt julegåvehandling også?:) 5. desember set vi kursen imot Norge igjen, og vi hoppar rett inn i adventstida! Det er snart jul folkens:D

ja, nå har vi vært på vår første tur! ITALIA- milano- torino... kjempegøy:) nå skal vi fortelle om en hendelse. ikke hele turen! en hendelse..

Siste dagen var vi på champions league-kamp:D Inter milan VS. Anorthosis! På San Siro stadion i Milano. Etter litt styr og hendelse for å kome fram til stadion som låg i utkanten av byen, enda vi til slutt utanfor den gigantiske bygninga. Store mengder med folk på alle kantar, og massevis av liv overalt. Utifrå det som stod på billetten vart vi ikkje heilt kloke på kva for ein inngang vi skulle bruke( i og med at alt stod på italiensk ), så det enda med at nokre gjekk både opp og ned fleirfoldige trapper for å finne dei rette plassane. Stadionen tek ikkje mindre enn 80 000 menneske, så det var ikkje berre og berre å finne fram. Når vi til slutt endeleg var samla igjen, var det tid for å ta nokre bilder, gjere seg orientert på kvar som var toalett og kiosk, før kampen begynte ca. kl. 20.

Kampen var så som så ! Ein veldig gøy opplevelse, og mykje liv.. Nokre gode sjangsar til begge lag, men relativt målfattig. Inter Milan hadde styringa heile kampen, og dei vann fortjent 1 - 0 etter ei scoring rett før pause.

Vi var alle klare over at med ein gong kampen var ferdig måtte vi vere ganske raske å kome oss på trikken tilbake til sentrum. Med ein gong dommaren blåste av vart vi spreidde for alle vindar, nokre tok det meir med ro enn andre. Kampen var ferdig kvart på 11, og siste metroen frå sentrum til hotellet skulle gå kl. halv 12. Det seier seg sjølv at vi hadde dårleg tid, men utruleg nok klarte vi å samle heile klassa på stasjonen 5 min før metroen gjekk.

Det som var gøy med det heile var at vi ikkje hadde bestilt hotell for natta, så vi satsa på å rekke siste bussen til flyplassen som gjekk kl. halv 12. Det vart eit stress utan like etter vi hoppa av metroen. Folk hadde sett frå seg bagasjen på ulike hotell i nærheita av buss stasjonen, så nokre sprang rett til bussen for å prøve å halde den igjen, imens resten henta bagasjen. Dei som sprang etter bussen fekk sjå den køyre rett framfor dei.. Så da bagasjen kom til sin rette eigar var det allereie for seint. Det enda med kveldsmat på McDonalds saman med skuffa Anorthosis fans, før det blei henging utanfor togstasjonen fram til neste buss gjekk til flyplassen kl. 04.00. Lang natt, men ein kjekk opplevelse!