I Moses´ fotefar

Fyrst av alt, all ære til Moses som i ein alder av 80 år klarte å klatre opp fjellet, TO

GONGAR, som 18 spreke ungdomar sleit seg til topps på.. Det var nok godt at vi ikkje såg toppen då vi starta, fordi då hadde nok ein del av oss snudd tilbake! Men det var verdt d

et!! Melkesyra i leggane forsvann fort då synet av den fantastiske stjernehimmelen openberra seg for oss. På toppen fikk vi utdelt en tynn madrass og et møkkete, møkkete, møkkete teppe. Vi tulla oss inn og stua oss tett sammen for å holde varmen for dette var ikke akkurat

ørkenvarme. Det var bikkjekaldt! Og ikke mange av fikk sovet mye, men vi lå og hviska sammen og så på himmelen. Jeg så kanskje 20 stjerneskudd i løpet av nattan, og det ble en

opplevelse jeg kommer til å huske resten av livet. Det vet jeg:) Da stjernene begynte å forsvinne, og lyset kom sånn litt etter litt, reiste vi oss opp og spiste den lille, stusselige frokost

en vi hadde med oss. Som bestod av enten to-tre kjeks, en sjokolade eller potetgull. Soloppgangen

viste

det vi ikke hadde sett noe av da vi gikk opp noen timer tidligere. Milevis med imponerende fjellformasjoner og flott utsikt:) Nedturen fra Sinai var hakket verre da melkesyra

fra dagen før virkelig hadde fått godgjort seg og den SINNSYKT bra frokosten slo inn og gav oss MASSE energi. Men må si at det var en av de beste turene likevel..